behovet for å tro

De fleste trenger noe mer enn det vanlige en gang i blant. For eksempel jeg selv, jeg er ikke religiøs av meg, men i ulike situasjoner ber jeg til Gud for styrke og hjelp. 

Uavhengig av hvilken religion det er snakk om, så kan det å tro være en stor motivasjon for de fleste.

Jeg tror at mennesket er bygd på den måten at vi ikke skal takle alt selv. Om vi skulle gått igjennom verden slik den er i dag uten noe støtte fra andre, ville de fleste ende opp som narkomane og nervevrak. Hvorfor? Fordi vi er avhengig av støtte fra andre.
for en måned siden mistet jeg farfaren min. Den psykiske og fysiske smerten det påfører kroppen skal en ikke takle alene. Familie er viktig i slike situasjoner, og for andre kan det å ha Gud der bety veldig mye. Jeg selv tenker at farfaren min sitter oppe i himmelen og blir behandlet slik han fortjener av Gud. Jeg liker å tenke på at han har det godt der og slipper å lide noe mer. 

Begravelsen er viktig. Et siste farvel og en følelse av forenelignet og kjærlighet. Jeg følte meg velsignet av Gud når jeg satt der. Selv om jeg ikke engang er religiøs kan jeg også trenge troen noen ganger. Troen på at prøven i morgen vil gå bra, troen på at en krangel vil løse seg og troen på at et familiemedlem skal bli friskt. 

Ikke alle velger å tro. Ikke alle trenger det. Behovet er forskjellig fra person til person, og hvilken religion du hører hjemme til er det bare du som kan bestemme. 

Dersom du er født jøde er det ingenting som sier i mot at du ikke kan bytte til buddhismen om du føler den passer deg bedre.
Religion er også en livsstil, derfor er det viktig å velge det du føler er riktig. Det samme som alle de andre valgene du tar i livet. Velg alltid etter hjertet, ikke etter hva venner, familie eller samfunnet mener. 

For meg så handler det å finne sin religion om å finne riktig livsstil. Noen velger buddhismen, fordi det er mer logisk for dem, andre velger det på grunn av religionens standpunkter. 

De fleste velger forsåvidt å bli i den religionen de hører til, og er født inn i den. Jeg er i følge bøkene kristen. døpt og konfirmert. Men om jeg skulle blitt religiøs så ville jeg valgt etter det jeg følte meg hjemme i, det som var mest riktig for MEG. Det handler om tilhørighet. 

Jeg skal ikke sitte her å fortelle at alle tror, for det er ikke sant. Mange er ateister, og holder seg vekk fra religion. De finner hjelp igjennom andre ting, som filosofering eller yoga. Men mange har behov for det å tro. Mange i de opplevelsene i livet vi finner hardest, som et dødsfall o.l. mens andre har behov for å ha noen mening med livet, og tror på enten Gud, Allah eller Buddha. Jeg tror fortsatt folk har noe av troen igjen i seg, selvom de er ateister. Vi trenger alle motivasjon i de hardeste tider, og når ikke støtta du får av venner og familie vil få deg helt til topp, vil man kunne ha Gud som en person man henvender seg til i de mest alvorlige saker. Det gjør i alle fall jeg.

bildetolkning

Jesus Himmelfart 

bildet hører hjemme i Kristendommen, og er malt av Il Garofalo i 1520. Det viser Jesus himmelfart, den dagen han for opp til himmelen. Bildet forestiller Jesus som blir løftet opp til himmelriket, hans følgere følger med på hendelsen, samtidig som du ser de døde menneskene som allerede befinner seg i himmelen. 

Som sagt fremstiller bildet Jesus og viser til handlingen om hans himmelfart. Symboler i bildet er fingeren til Jesus, den peker mot Gud for å vise menneskene hvem sitt verk dette var. De menneskene som allerede er oppe i himmelen symboliserer et liv etter døden, og brukes som et bevis på Guds eksistens. blikkfanget i bildet er Jesus. Det er fordi Jesus er sentralt plassert i bildet, i tillegg til at han fremheves med lyse farger. Det finnes også kontraster mellom de døde og levende menneskene. De døde har ikke farge på seg, alt er grått. De levende menneskene derimot, de er fylt med ulike farger. Det er for å kunne utpeke de døde, og vise et klart skille på liv og død. Fargene som er brukt er utallige. Men på grunn av lyset får bildet er mer klart og opplysende perspektiv, og bildet faller positivt i smak. 

Maleriet spiller på handlingen om Jesus oppstandelse. Vi har alle hørt historien om at Jesus ble korsfestet, sendt opp til himmelen, og deretter sendt ned igjen. Dette gjorde Gud for å få menneskene til å forstå. Budskapet er at Gud finnes, at han utfører mirakler, så lenge en har troen. 

et møte mellom Buddha og Muhammed

Muhammed og Buddha satt under det store fikentreet i hagen. Det var det mest idylliske stedet Muhammed visste. De har alltid møter forskjellige steder, og denne gangen var det Muhammeds tur til å bestemme.
Han serverte vin(alkoholfritt så klart) og et foccaciabrød, sammen med noen svarte olivener og kapers. Han visste hvor glad Buddha var i kapers, så han hadde kjøpt inn ekstra mye.

- Så hvordan trives du i paradis, Muhammed? Må si det er et veldig fint sted du har her.

- Takk for det. Jeg stortrives, livet kunne ikke blitt noe særlig bedre. Her har jeg alt jeg trenger, samtidig kan jeg hjelpe mine følgere. Men jeg må si, det er mange rare ting folk ber om der ute, ved siden av de vanlige bønnene så klart, de går som normalt.

- Ja, det kan jeg tenke meg. Jeg får høre mye rart jeg også, fra mahayana følgerne. De som hører til retningen therevada ber ikke, fordi de ikke mener jeg eksisterer. Men de skulle bare ha visst.

- Tenk at de mener at du ikke eksisterer. Det blir det samme som å si at Jesus ikke gikk på vannet.

Buddha tok en håndfull med kapers, og dyttet tre stykk inn i munnen. Han holdt opp hånden for å vise at han ville ha ordet.

- Apropos Jesus, han har ikke vært til stede på lenge. Har du hør noe fra han?

- Nei, ikke siden sist vi møttes. Folket mitt har sagt i noen av bønnene sine at han begynner å miste følgere. Tror du han kan ha rotet seg borti noe dumt noe?

- Jesus nei. Han ville ikke gjort en flue fortred. Nei, han har kanskje slått seg ned, for hva jeg vet. Trist om folket hans skal begynne å tvile på grunn av hans mindre framtredene. Jesus er en god person som ikke skulle tviles på, etter alt han har gjort for sitt folk. Han levde det verst tenkelige liv, bare for deres skyld.

- Ja, du sier noe der. Jeg har aldri hatt mer innflytelse enn det jeg har nå. hver dag øker antallet tilhørere. Selv vil jeg si at jeg står sterkere enn Jesus. Ikke vondt ment mot fyren, han er god han. Men mine tilhørere er trofaste, det er ikke hans. Hvor ble feilen begått?

- Jeg tror ikke det er en feil Jesus har begått, men menneskene på jorden. Han er deres viktigste person ved siden av Gud, og de som fortsatt er troende vet at han eksisterer og er klar over hans arbeid for dem. De er takknemlige for å ha en slik leder, som er villig til å ofre seg for folket.

- Du vet, selv om ikke jeg er kjent for å gå på vannet eller dø for mitt folk, så har jeg like stor makt som Jesus, innenfor min religion.

- Jeg mener ikke at han er bedre enn deg heller, Muhammed. Dere er begge to viktige personer i deres religion, og det er viktig at dere fortsetter med det. Det eneste jeg prøver å si er at selvom Jesus sine tilhengere faller av, er ikke feilen hans. Vel, han kunne gitt mer av seg selv til menneskene sine, men det skal fortsatt ikke ha noe å si når han tidligere har bokstavelig talt blødd for dem.

- Hvem er du til å beskytte Jesus? Du ses ikke på som en ekte Gud engang, religionen deres er ikke-teistisk.

- Ro ned litt nå Muhammed. Jeg beskytter ingen, jeg sier bare at dere begge er gode forbilder og kjempere for deres folk. Ingen av dere er best eller verst. Dere er likestilte.

fantasy sjanger knyttet opp mot religion

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? 

dette spørsmålet skal nå vurderes etter en påstand hentet fra dagbladet: 

 "Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)

I en religion vil man ikke kunne se den guden man tilber. Vi kan avbilde guden, forestille oss guden, men vi kan ikke si at vi ser og har sett gud.

De aller fleste har sett en eller annen Harry Potter film i livet sitt, om ikke noe annet innenfor fantasy sjangeren, og vi vet alle at vi blir drevet med inn i en ny og magisk verden. Det er ikke alle som liker disse filmene, noen syns det blir for urealistisk, mens andre rett og slett ikke liker den type ting. Og det er greit, men vi kan alle være enig om at det hadde vært kult om det hadde vært noe som virkelig het magi i denne verden.

Kanskje er det mulig å knytte disse to sammen. Kanskje man trenger fantasy sjangeren for å bekrefte sin tro, eller Guds eksistense.

Helt ærlig har ikke jeg peiling på det her, for jeg er ikke kristen eller har en annen tilhørighet, men allikevel kan jeg se for meg at man ser på fantasy for å underbygge det at Gud finnes, akkurat som magi, varulver og vampyrer ikke finnes.

Den endimensjonale verden er kjedelig, når sant skal sies, med mindre du har et liv som går ut på å reise jorda rundt og leve fullt ut, da er den endimensjonale verden ganske så grei. Men for oss som ikke har hele livet til å reise, som sitter hjemme, går på skole og har de samme rutiner hver dag vil ønske oss noe mer. Herregud, når jeg ser på Harry Potter så ønsker jeg virkelig at jeg kunne bare bli der for alltid, og når filmen er slutt er det tilbake til samme gamle kjedelige livet.

Så ja, det å ha et sug etter en annen leveverden som tilbyr mer, det er noe i hvertfall jeg kan skrive under på at jeg har, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Filmene i seg selv har ikke noe med religion og gjøre, men man kan knytte så mye i filmene opp til religion. sammenlikn Harry Potter og kristendommen og du vil finne mange likheter(hummlesnur=gud Harry Potter=Jesus Voldemort=Djevelen/Judas)