behovet for å tro

De fleste trenger noe mer enn det vanlige en gang i blant. For eksempel jeg selv, jeg er ikke religiøs av meg, men i ulike situasjoner ber jeg til Gud for styrke og hjelp. 

Uavhengig av hvilken religion det er snakk om, så kan det å tro være en stor motivasjon for de fleste.

Jeg tror at mennesket er bygd på den måten at vi ikke skal takle alt selv. Om vi skulle gått igjennom verden slik den er i dag uten noe støtte fra andre, ville de fleste ende opp som narkomane og nervevrak. Hvorfor? Fordi vi er avhengig av støtte fra andre.
for en måned siden mistet jeg farfaren min. Den psykiske og fysiske smerten det påfører kroppen skal en ikke takle alene. Familie er viktig i slike situasjoner, og for andre kan det å ha Gud der bety veldig mye. Jeg selv tenker at farfaren min sitter oppe i himmelen og blir behandlet slik han fortjener av Gud. Jeg liker å tenke på at han har det godt der og slipper å lide noe mer. 

Begravelsen er viktig. Et siste farvel og en følelse av forenelignet og kjærlighet. Jeg følte meg velsignet av Gud når jeg satt der. Selv om jeg ikke engang er religiøs kan jeg også trenge troen noen ganger. Troen på at prøven i morgen vil gå bra, troen på at en krangel vil løse seg og troen på at et familiemedlem skal bli friskt. 

Ikke alle velger å tro. Ikke alle trenger det. Behovet er forskjellig fra person til person, og hvilken religion du hører hjemme til er det bare du som kan bestemme. 

Dersom du er født jøde er det ingenting som sier i mot at du ikke kan bytte til buddhismen om du føler den passer deg bedre.
Religion er også en livsstil, derfor er det viktig å velge det du føler er riktig. Det samme som alle de andre valgene du tar i livet. Velg alltid etter hjertet, ikke etter hva venner, familie eller samfunnet mener. 

For meg så handler det å finne sin religion om å finne riktig livsstil. Noen velger buddhismen, fordi det er mer logisk for dem, andre velger det på grunn av religionens standpunkter. 

De fleste velger forsåvidt å bli i den religionen de hører til, og er født inn i den. Jeg er i følge bøkene kristen. døpt og konfirmert. Men om jeg skulle blitt religiøs så ville jeg valgt etter det jeg følte meg hjemme i, det som var mest riktig for MEG. Det handler om tilhørighet. 

Jeg skal ikke sitte her å fortelle at alle tror, for det er ikke sant. Mange er ateister, og holder seg vekk fra religion. De finner hjelp igjennom andre ting, som filosofering eller yoga. Men mange har behov for det å tro. Mange i de opplevelsene i livet vi finner hardest, som et dødsfall o.l. mens andre har behov for å ha noen mening med livet, og tror på enten Gud, Allah eller Buddha. Jeg tror fortsatt folk har noe av troen igjen i seg, selvom de er ateister. Vi trenger alle motivasjon i de hardeste tider, og når ikke støtta du får av venner og familie vil få deg helt til topp, vil man kunne ha Gud som en person man henvender seg til i de mest alvorlige saker. Det gjør i alle fall jeg.

bildetolkning

Jesus Himmelfart 

bildet hører hjemme i Kristendommen, og er malt av Il Garofalo i 1520. Det viser Jesus himmelfart, den dagen han for opp til himmelen. Bildet forestiller Jesus som blir løftet opp til himmelriket, hans følgere følger med på hendelsen, samtidig som du ser de døde menneskene som allerede befinner seg i himmelen. 

Som sagt fremstiller bildet Jesus og viser til handlingen om hans himmelfart. Symboler i bildet er fingeren til Jesus, den peker mot Gud for å vise menneskene hvem sitt verk dette var. De menneskene som allerede er oppe i himmelen symboliserer et liv etter døden, og brukes som et bevis på Guds eksistens. blikkfanget i bildet er Jesus. Det er fordi Jesus er sentralt plassert i bildet, i tillegg til at han fremheves med lyse farger. Det finnes også kontraster mellom de døde og levende menneskene. De døde har ikke farge på seg, alt er grått. De levende menneskene derimot, de er fylt med ulike farger. Det er for å kunne utpeke de døde, og vise et klart skille på liv og død. Fargene som er brukt er utallige. Men på grunn av lyset får bildet er mer klart og opplysende perspektiv, og bildet faller positivt i smak. 

Maleriet spiller på handlingen om Jesus oppstandelse. Vi har alle hørt historien om at Jesus ble korsfestet, sendt opp til himmelen, og deretter sendt ned igjen. Dette gjorde Gud for å få menneskene til å forstå. Budskapet er at Gud finnes, at han utfører mirakler, så lenge en har troen. 

et møte mellom Buddha og Muhammed

Muhammed og Buddha satt under det store fikentreet i hagen. Det var det mest idylliske stedet Muhammed visste. De har alltid møter forskjellige steder, og denne gangen var det Muhammeds tur til å bestemme.
Han serverte vin(alkoholfritt så klart) og et foccaciabrød, sammen med noen svarte olivener og kapers. Han visste hvor glad Buddha var i kapers, så han hadde kjøpt inn ekstra mye.

- Så hvordan trives du i paradis, Muhammed? Må si det er et veldig fint sted du har her.

- Takk for det. Jeg stortrives, livet kunne ikke blitt noe særlig bedre. Her har jeg alt jeg trenger, samtidig kan jeg hjelpe mine følgere. Men jeg må si, det er mange rare ting folk ber om der ute, ved siden av de vanlige bønnene så klart, de går som normalt.

- Ja, det kan jeg tenke meg. Jeg får høre mye rart jeg også, fra mahayana følgerne. De som hører til retningen therevada ber ikke, fordi de ikke mener jeg eksisterer. Men de skulle bare ha visst.

- Tenk at de mener at du ikke eksisterer. Det blir det samme som å si at Jesus ikke gikk på vannet.

Buddha tok en håndfull med kapers, og dyttet tre stykk inn i munnen. Han holdt opp hånden for å vise at han ville ha ordet.

- Apropos Jesus, han har ikke vært til stede på lenge. Har du hør noe fra han?

- Nei, ikke siden sist vi møttes. Folket mitt har sagt i noen av bønnene sine at han begynner å miste følgere. Tror du han kan ha rotet seg borti noe dumt noe?

- Jesus nei. Han ville ikke gjort en flue fortred. Nei, han har kanskje slått seg ned, for hva jeg vet. Trist om folket hans skal begynne å tvile på grunn av hans mindre framtredene. Jesus er en god person som ikke skulle tviles på, etter alt han har gjort for sitt folk. Han levde det verst tenkelige liv, bare for deres skyld.

- Ja, du sier noe der. Jeg har aldri hatt mer innflytelse enn det jeg har nå. hver dag øker antallet tilhørere. Selv vil jeg si at jeg står sterkere enn Jesus. Ikke vondt ment mot fyren, han er god han. Men mine tilhørere er trofaste, det er ikke hans. Hvor ble feilen begått?

- Jeg tror ikke det er en feil Jesus har begått, men menneskene på jorden. Han er deres viktigste person ved siden av Gud, og de som fortsatt er troende vet at han eksisterer og er klar over hans arbeid for dem. De er takknemlige for å ha en slik leder, som er villig til å ofre seg for folket.

- Du vet, selv om ikke jeg er kjent for å gå på vannet eller dø for mitt folk, så har jeg like stor makt som Jesus, innenfor min religion.

- Jeg mener ikke at han er bedre enn deg heller, Muhammed. Dere er begge to viktige personer i deres religion, og det er viktig at dere fortsetter med det. Det eneste jeg prøver å si er at selvom Jesus sine tilhengere faller av, er ikke feilen hans. Vel, han kunne gitt mer av seg selv til menneskene sine, men det skal fortsatt ikke ha noe å si når han tidligere har bokstavelig talt blødd for dem.

- Hvem er du til å beskytte Jesus? Du ses ikke på som en ekte Gud engang, religionen deres er ikke-teistisk.

- Ro ned litt nå Muhammed. Jeg beskytter ingen, jeg sier bare at dere begge er gode forbilder og kjempere for deres folk. Ingen av dere er best eller verst. Dere er likestilte.

fantasy sjanger knyttet opp mot religion

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? 

dette spørsmålet skal nå vurderes etter en påstand hentet fra dagbladet: 

 "Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)

I en religion vil man ikke kunne se den guden man tilber. Vi kan avbilde guden, forestille oss guden, men vi kan ikke si at vi ser og har sett gud.

De aller fleste har sett en eller annen Harry Potter film i livet sitt, om ikke noe annet innenfor fantasy sjangeren, og vi vet alle at vi blir drevet med inn i en ny og magisk verden. Det er ikke alle som liker disse filmene, noen syns det blir for urealistisk, mens andre rett og slett ikke liker den type ting. Og det er greit, men vi kan alle være enig om at det hadde vært kult om det hadde vært noe som virkelig het magi i denne verden.

Kanskje er det mulig å knytte disse to sammen. Kanskje man trenger fantasy sjangeren for å bekrefte sin tro, eller Guds eksistense.

Helt ærlig har ikke jeg peiling på det her, for jeg er ikke kristen eller har en annen tilhørighet, men allikevel kan jeg se for meg at man ser på fantasy for å underbygge det at Gud finnes, akkurat som magi, varulver og vampyrer ikke finnes.

Den endimensjonale verden er kjedelig, når sant skal sies, med mindre du har et liv som går ut på å reise jorda rundt og leve fullt ut, da er den endimensjonale verden ganske så grei. Men for oss som ikke har hele livet til å reise, som sitter hjemme, går på skole og har de samme rutiner hver dag vil ønske oss noe mer. Herregud, når jeg ser på Harry Potter så ønsker jeg virkelig at jeg kunne bare bli der for alltid, og når filmen er slutt er det tilbake til samme gamle kjedelige livet.

Så ja, det å ha et sug etter en annen leveverden som tilbyr mer, det er noe i hvertfall jeg kan skrive under på at jeg har, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Filmene i seg selv har ikke noe med religion og gjøre, men man kan knytte så mye i filmene opp til religion. sammenlikn Harry Potter og kristendommen og du vil finne mange likheter(hummlesnur=gud Harry Potter=Jesus Voldemort=Djevelen/Judas)

oppgave 4 - Humanismen

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."

 

Humanisme =humanus(menneskelig) + isme. Human er ofte et uttrykk vi bruker om mennesker vi anser som vennlige, snille og omsorgsfulle. Det som står i sentrum er mennesket og dets verdi.

 

Bjørnstjerne Bjørnson skrev "Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store" og med det sa han at det er de små og gode gjerningene man gjør i hverdagen som gjør livet bedre. Det kan sammenliknes med karma som finnes i buddhismen; hvis man gjør noe godt, vil det komme tilbake til deg. Man må ikke gjøre noe stort og spektakulært for å gjøre en forandring.

Den humanetiske tankegangen fokuserer på vennlighet og omsorg for medmennesker, som vi kan se en sammenheng med i ordtaket. Man er ikke nødttil å kjøpe et dusin roser til sin elskede hver dag, men et "jeg elsker deg" gjør mer en du noengang kan forestille deg. Hvis man viser den omsorgen og vennligheten mot andre vil du også få den igjen. Det er gjennom de gode handlingene man skaper samhold og et fellesskap hvor mennesker har sterke bånd til hverandre. Og dersom alle mennesker ville hatt et slikt syn ville det verken vært krig eller uroheter her i verden, noe som ville redde verden. Man kan tenke på hva man selv kan bidra med og gå i seg selv.

 

 

Ofte glemmer man de små handlingene vi gjør i hverdagen, og når man tenker over det i ettertid så vet vi hva de handlingene har betydd for andre, og hva du får igjen av det de igjen gjengjelder. Det er de små tingene som fører til noe stort og sterkt mellom mennesker, og gjør at vi knytter et sterkere bånd til hverandre, enten om det er nære venner, bekjente eller fremmede. Hvor hyggelig er det vel ikke å få et smil eller et "hallo" fra noen du ikke kjenner?

 

 

Det jeg tyder ut av ordtaket er at man ikke må gjøre noe helt sinnsykt stort noe for å oppnå noe, for å gjøre en forandring. Vi må heller gå i oss selv, tenke på hva man selv kan gjøre for å glede andre. Et smil, en klem, et "od dag"eller et "jeg elsker deg" kan faktisk ha en stor betydning for noen akkurat den dagen. Vi må lære oss å sette pris på de små tingene og gledene her i livet. Vi må begynne å gjøre som humanistene, sette mennekser og dets verdi mer i sentrum. Bli vennlige, snille og omsorgsfulle ovenfor hverandre. Vi må passe på hverandre og stille opp for hverandre når det trengs, så vil du se at noen stiller opp for deg når du trenger det. Og hvis alle skulle gjort dette, ville verden vært et mye bedre sted.



bildetolkning

Bildet heter "the raising of Lazarus" og er malt av Alessandro Magnasco. Bildet er i fra kristendommen. I bibelen kan vi lese om Lazarus som Jesus gjenopplivde etter hans begravelse. Bildet viser da at Jesus gjenoppliver Lazarus med Jesus og Lazarus midt i bildet. Det er også mer lys over Lazarus og Jesus for at de skal være i øyefallende.

Jesus er kontrasten i bildet. Det er for at vi først skal se han, han skal skille seg ut. De andre har vanlige farger på seg, mens Jesus er kledd i blått. Jesus peker opp mot himmelen for å vise at det er Gud han får kreftene i fra. Han har også en glorie av lys rundt hodet for å vise at han er hvem han er. Dette ser vi igjen i de aller fleste bildene fra Jesus eller Gud.




bildetolkning - Hinduismen

 

bakgrunn:

Bildet viser guden Shiva. Shiva hører hjemme i religionen Hinduisme. Ifølge upanishadene så er Shiva den guden som lar verden gå til grunne. han holder de nedbrytende kreftene i sjakk i tillegg til andre viktige roller. Sammen med Brahma og Vishnu utgjør de trimurti.

 

motiv og form:

Bildet framstiller Shiva som står på en grønn dverg. Dvergen representerer uvitenheten, som er det som gjør verden ond. Derfor er Shiva plassert oppå dvergen. Dette igjen viser til den hendelsen hvor Shiva ødelgger verden for at den igjen skal gjennfødes av Brahma. Flammene som omgir han og kobraen som har kveilet seg rundt halsen er et symbol på ødeleggelse. De fire armene er symbolet på styrke. Shiva har også et tredje øye i pannen som symboliserer innsikt. Han er den mediterende guruen som har den dypeste innsikten i tilværelsen, som kanskje fremstilles gjennom hvordan han står i bildet. Håret til Shiva er langt og tjafsete, og når gudinnen og elva Ganges styrter ned til jorden for å berge den, så tar Shiva henne i mot med håret sitt. Dersom Shiva ikke hadde tatt i mot Ganges, ville verden blitt knust. På bildet er Shiva lyseblå, noe som gjør at det er det første blikket vårt festes i, og grunnen til at de valgte de fargene er at Shiva skal skille seg ut og nettopp være i øyefallende.

 

 

Budskap:

på bildet ser vi som sagt Shiva som står over en dverg, omringet av flammer. Det at Shiva står oppå dvergen og "danser" med flammene viser Shiva under ødeleggelsen av jorda. I historien til Hinduene så sier de at Brahma skapte verden, Vishnu kommer i form av avtarer når verden begynner å bli nedbrutt av onde krefter, men når det gjentas kommer Shiva for å ødelegge verden. Det er det bildet viser. Da vil jeg også tro at budskapet er "ødelegg det onde og uvitende" i hvertfall noe i nærheten av det.